OSEP-leder orienterer under øvelse i Bergen. (Foto: Pål Erland)
Tekst: Line Njaa Viste
Det er beredskapsleder og fagansvarlig for Operatørenes senter for evakuerte og (OSEP) i OFFB, Pål Erland, som har stått i bresjen for å gjennomføre de årlige samlinger og øvelsene i Brønnøysund, Bergen og Stavanger.
OSEP-øvelse i Bergen (Foto: Pål Erland)
Deltakere fra Aker BP, OKEA, Harbour Energy, Securitas, Thon Hotel, Klinikk for Krisepsykologi (KfK), Røde Kors, kommunenes kriseteam og politiet har vært med.
Øvelsene er basert på en simulert hendelse offshore, med fokus på mottak, registrering og håndtering av evakuerte. Markører blant annet fra lokalt Røde Kors har vært med for å spille evakuerte.
– Det ble utvist godt samvirke mellom alle aktørene med et godt læringsutbytte for alle. Det å samvirke i «fredstid» betyr at vi alle er bedre forberedt den dagen krisen oppstår, sier Erland.
Oppstartsmøte under OSEP-øvelse i Brønnøysund. (Foto: Pål Erland)
Mer om OSEP-tjenesten:
Operatørens senter for evakuerte og pårørende (OSEP) er et oppholdssted for personer som har vært involvert i en hendelse, men som ikke har fått fysiske skader. Her får de støtte og hjelp som gjenforening med pårørende, samtaletjenester og omsorg.
På samme måte er OSEP et pårørendesenter og fysisk oppmøtested for pårørende som har behov for informasjon, hjelp, omsorg og samtaletjenester.
OFFB har etablert OSEP flere steder langs norskekysten; i Stavanger, Bergen, Florø, Kristiansund, Brønnøysund og Hammerfest. Hvert OSEP gjennomfører øvelser to ganger i året.
Dersom det skjer en hendelse hvor det er behov for å transportere personell til land, vil avtalehotellene klargjøres, rom vil bli frigjort og nødvendige ressurser kalt inn. Kyndig personell som politi, prest, helsemedarbeidere, representanter for operatøren og annet fagpersonell vil være til stede for å ta vare på de berørte.
STERKT FAGMILJØ: - Mange har i sine prosedyrer at de ringer oss, samme hvor de er i verden. Da vet selskapene at de får norsk standard helsehjelp. Vår erfaring er at de som bruker oss en gang, bruker oss igjen. Noe av styrken til Radio Medico er at vi er vant til å sette oss inn i veldig ulik kompetanse og å løse evakueringsmulighetene der det trengs – når det trengs, sier Jon Magnus Haga, her med kollega Cesilie Tveit. Foto: Line Njaa Viste
Tekst: Line Njaa Viste
2. september 2024 overtok Radio Medico som leverandør av ny vaktlegeordning for OFFBs medlemmer, og fikk med det også vaktlegeansvar innen petroleumsindustrien på norsk sokkel. Tjenesten, som er en integrert del av Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin og underlagt Helse Vest RHF, tar med seg betydelig erfaring inn i leveransen.
I 2023 hjalp de 2.053 pasienter til sjøs. Rundt 200 av dem ble evakuert til land.
– 90 prosent av henvendelsene vi får kan håndteres om bord på fartøyene med tiltak. Når det er nødvendig med evakuering koordineres dette alltid gjennom Hovedredningssentralen, sier Jon Magnus Haga, ph.d. spesialist i samfunnsmedisin og leder av Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin ved Haukeland universitetssykehus i Bergen.
Hele Haukeland i ryggen
Vaktlaget hos Radio Medico består av syv kvalifiserte leger som går turnus. Flere av legene har erfaring fra arbeid til sjøs og vaktlaget er satt sammen for å favne flere disipliner. Samtlige vaktleger har vært gjennom et omfattende innføringsløp, hvor hver enkelt av dem har fått tilpasset opplæring.
– I sum har vi vaktlag som er satt sammen for å kunne levere jevn kvalitet på legerådgivningstjenestene, samtidig som vi sammen kan bidra til å utvikle faget. Det er en stor fordel at flere har erfaring fra Sjøforsvaret og med arbeid til sjøs, understreker Haga.
Radio Medico Med røtter tilbake til 1923 og telegrafens barndom er sjøfarten godt kjent med Radio Medico, som er Norges telemedisinske legevakttilbud for sjøfolk. Tjenesten er tilgjengelig døgnet rundt, året rundt, og gratis for alle sjøfolk, uavhengig av skipets flagg, sjømannens nasjonalitet og hvor de befinner seg i verden.
Radio Medico er i dag en integrert del av tjenestetilbudet ved Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin, som er underlagt Helse Vest RHF.
I tillegg til den enkelte vaktlegen har de hele Haukeland universitetssjukehus med sine vaktlag å spille på.
– Vi er heldige som kan konferere på en sømløs måte. Vaktlegene i Radio Medico går vakt, men vi har spesialister på Haukeland i ryggen, sier Haga.
Fra OFFB og Radio Medicos fagdag i Bergen før sommeren.
Vaktlegene hos Radio Medico er tilgjengelige 24/7 – for alle som vil nå dem. Anropene kommer via Kystradio Nord eller Sør.
Kystradioen hjelper til med å identifisere fartøyet som anroper og oppretter alt for legen.
Omfattende integreringsprogram
Radio Medico har lang erfaring med å kurse de som skal bli sjømannsleger og offshoreleger. For å lære enda mer om olje- og gassindustrien og å forstå hvordan 2. linje i OFFB jobber, deltok samtlige vaktleger i øvelser hos OFFB i fjor høst.
I tillegg har det vært fagdager med Radio Medico, Kystradio Nord og Kystradio Sør. Et besøk hos Hovedredningssentralen sto også på programmet for samtlige vaktleger.
– Best mulig helsetjeneste om bord
Jon Magnus Haga presiserer at de kan konferere med de aktuelle fagmiljøene på en sømløs måte og er opptatt av at Radio Medico fortsetter å bygge videre på et sterkt fagmiljø.
– Gjennom vårt arbeid kan vi skape en spesialisering innen samfunnsmedisin, sier Haga.
Bak fra venstre: Kristoffer Enge vaktlege, stabsleder i OFFB, Kim Sviland, og seksjonsleder/overlege Radio Medico, Jon Magnus Haga. Foran fra venstre: Leder plan og beredskap i OFFB, Ann Christin Auestad, daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug, vaktlege Leni Johannesen, Klinikkdirektør Alf Henrik Andreassen og vaktlege Marit Grønning.
– Meningsfullt oppdrag
Ingeborg Ribe har vært en del av vaktlaget i Radio Medico siden november i fjor. Hun er spesialist i allmennmedisin i bunn og kombinerer jobben ved Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin med en dag i uken på fastlegekontor i Bergen.
Ribe synes det å gå inn som vaktlege har gått knirkefritt. Hun har fått god opplæring og deltok også i en øvelse OFFB arrangerte for Harbour Energy før sommeren.
– Radio Medico er en veldig kjekk del av jobben min. Jeg syns det å ha kontakt med sykepleiere om bord på installasjonene og få være med å behandle personer offshore er meningsfullt og interessant. Jeg får kombinert min kompetanse innen allmennmedisin og akuttmedisin, og det har fungert veldig fint å koble inn helikopter og få pasienter til land. Jeg har fått mange positive erfaringer som del av vaktlaget, og gleder meg til å gå vakter videre, sier Ribe.
Kvalitet i høysetet
OFFB har hatt en desentralisert vaktlegeordning med lokal tilstedeværelse langs kysten i mange år.
De senere årene har telemedisin, ny teknologi og økt helsefaglig kompetanse offshore gjort det mulig å jobbe smartere og mer effektivt. I praksis ser man at det ikke lenger er relevant å sende ut leger fra heliportene på kort varsel.
I stedet blir offshorearbeiderne ivaretatt offshore av offshoresykepleier, i dialog med vaktleger på land, og sendt direkte til sykehus med helikopter når det er nødvendig.
Den sentraliserte vaktlegeordningen med Radio Medico er grundig gjennomarbeidet og i tråd med retningslinjene i «Offshore Norge 014 – Anbefalte retningslinjer for medisinsk faglig beredskap ved aktiviteter på norsk kontinentalsokkel», som ble oppdatert i 2021, og har helsefaglig forankring i henhold til aktivitetsforskriften.
Mer robust tjeneste
Daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug, er tydelig på at målet med endringen var å tilby en mer robust tjeneste der målrettet arbeid med kontinuerlig forbedring i et sterkt fagmiljø øker kvaliteten for operatørene på norsk sokkel.
– Men vi ofret også noe. Sentraliseringen betyr at vi ikke lenger har leger som vil møte opp på heliporter på kveldstid for å kjøre folk til legevakten når det er mindre akutte hendelser. Personell som sendes til land vil likevel oppleve at de følges opp på en god måte av vårt OSEP-apparat, sier Haug.
Framtidsrettet tjeneste
– Vi ser fram til et langt og godt samarbeid med Radio Medico og Helse Vest RHF om denne viktige leveransen for våre medlemmer og alle som jobber offshore. Gjennom denne avtalen får alle tilgang til en robust, moderne og helsefaglig sterk vaktlegeordning som ivaretar liv og helse på utmerket måte, legger Haug til.
Student Johannes Skjæveland Eide sammen med stabsleder og veileder i OFFB, Kim Sviland.
Tekst og foto: Line Viste
Johannes Skjæveland Eide er paramedisiner og tar nå master i Risk Analysis innen retningen risk governance ved Universitetet i Stavanger. Det var under et besøk hos OFFB i regi av linjeforeningen at han kom i snakk med leder plan og beredskap, Ann Christin Auestad og stabsleder Kim Sviland om muligheten for praktisk erfaring med beredskapsarbeid.
Muligheten kom i høst gjennom faget “Practical training in risk analysis”. Målet er å knytte studiehverdagen inn mot det profesjonelle arbeidsmarkedet.
– For å virkelig forstå kjernen i avendt risiko er det en klar fordel å komme ut i en bedrift. Dette er en unik mulighet til å se hvordan det faktisk jobbes med risikovurdering i praksis, sier student Johannes Skjæveland Eide.
Tett på nyttig ekspertise
Studenten har nå vært hos oss på fulltid i fem uker, og har brukt tiden til å bli kjent med hvordan en beredskapsorganisasjon er organisert og fungerer. Han har fått innblikk i hvordan både samarbeidsavtaler, trening og øving og operativ beredskap er satt opp og er allerede involvert i planlegging av en øvelse med stort fokus på personskade. I øvelsesplanleggingen får han brukt teori og erfaring fra både tidligere utdannelse og arbeid som paramedisiner.
– Etter å ha erfart å jobbe på det taktiske planet som paramedisiner er det interessant å jobbe mer med det operative samtidig som du er tett på ekspertise. Jeg opplever at jeg får utnyttet «nerdingen» og det operative rundt krisehåndtering i OFFB, sier han.
Masterstudenten har hatt varierte arbeidsdager hvor han har bidratt til blant annet planlegging av øvelser.
I OFFB er det flere som har utdanning og lang erfaring innen risikoarbeid, men som bruker det på ulike måter innen sitt fagområde. Eide trekker det frem som noe av det som slår ham som mest spennende og lærerikt ved OFFB.
– Her har du folk med ekspertise innen alt fra helse til brønnkontroll og IKT til Strategisk krisekommunikasjon med mediehåndtering. Det er veldig spennende å se hvordan risiko blir vurdert og håndtert i spydspissen, sier Eide.
Hvorfor tenker du beredskap er relevant og viktig i 2025?
– Jeg tror egentlig ikke årstall har noe å si. Beredskap er grunnleggende verdier. Det sies jo at første tegn på sivilisasjon er restene av et brekt bein som er helet. Beredskap handler jo i bunn og grunn om trygghet og tillitt mellom mennesker, mener studenten.
Gjensidig avhengighetsforhold
Ved Universitetet i Stavanger (UiS) er de også glad for samarbeidet.
– Risiko- og sikkerhetsfaget ved UiS er på mange måter tett koblet til praksisfeltet. Mastergradsstudiene i risiko- og samfunnssikkerhet på UiS gir som helhet et godt grunnlag for å delta i, forme og utvikle fremtidens samfunn i et bærekraftig, klimavennlig og sikkert perspektiv, sier professor i samfunnssikkerhet ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet, Bjørn Ivar Kruke.
Han understreker at relevansen til risiko- og sikkerhetsutdanningene ved UiS er avhengig av kontakt med praksisfeltet. Derfor er både studentenes og fagansattes muligheter for faglige diskusjoner og annen utveksling med relevante aktører som jobber med risiko, sikkerhet og beredskap viktig for den faglige utviklingen.
– Samtidig så er det selvsagt mye læring som finner sted også i praksisfeltet hvor akademia kan bidra til å tenke nye tanker. På den måten er det et gjensidig avhengighetsforhold mellom akademia og praksisfeltet. Når teori og praksis går «hånd i hånd», utfyller de to læringsarenaer hverandre på en hensiktsmessig måte. Arenaer for slik utveksling er at aktører i praksisfeltet åpner opp for studenter som skriver bachelor- og masteroppgaver, samt for at studenter kan ha praksis ute i relevante sikkerhets- og beredskapsorganisasjoner, sier Kruke.
Det er leder plan og beredskap i OFFB, Ann Christin Auestad, helt enig i.
– Det er viktig for oss i OFFB å holde kontakten med fagmiljøet og ikke bare fokusere på den operasjonelle siden. Det er sunt for oss som organisasjon å bli observert med friske øyne og utfordret. Jeg tror også det er kjekt for studentene å komme litt på innsiden og se hva slags arbeid som legges ned i alle de ulike aktivitetene, sier Auestad, og legger til at det er positivt når studenter er fremoverlente og tør å komme med innspill – slik som Eide har vist seg å gjøre.
Nå venter straks et opphold på seks uker fra praksisperioden i OFFB. Da skal han til Svalbard for å ta faget «Emergency Response and Response in the Arctic» ved UNIS – universitetssenteret på Svalbard.
– Jeg tror oppholdet på Svalbard blir både spennende og lærerikt. Samlet tror jeg dette semester vil være veldig nyttig for meg. Erfaring fra bransjen er mye verdt, og jeg er veldig takknemlig for å ha fått praksisplass i OFFB, sier Johannes Skjæveland Eide.
Besøkende hos oss i OFFB spør ofte om bakgrunnen for navnene på møterommene våre. De heter nemlig Anita, Siri, Randi og Eva. Og ja, det er oppkalling.
– Det måtte nesten bli sånn. De har jo egentlig æren for at OFFB eksisterer, sier daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug.
15 år på vakt 15 år har gått siden første vaktlag i OFFB gikk i beredskap da letebrønnen Fogelberg skulle bores med riggen West Alpha i Nordsjøen. Centrica het selskapet den gang. Sammen med Revus (som ble Wintershall underveis i prosessen) og Det norske utgjorde selskapet de første fullverdige medlemsselskapene i OFFB.
Historien om hvordan Operatørenes forening for beredskap (OFFB) ble til, kjenner Utseth, Nesbø, Morvik og Fagernes godt. De var med på å skape den. Det hele startet allerede tilbake i 2007.
En del av bakteppet var leterefusjonsordningen som ble innført på begynnelsen av 2000-tallet. Dette hadde ført til en betydelig økning i leteaktiviteten og at en rekke små selskaper – populært kalt oljemygger – dukket opp på norsk sokkel.
Anita Utseth forstod at en proffere beredskapsorganisasjon var nødvendig da det lille selskapet hun jobbet i – Pertra – opplevde brudd på produksjonsriseren på Varg-feltet midt i julebordsesongen.
– Da skjønte vi at vi ikke var så gode på beredskap, og at en halvprofesjonell 2. linje ikke var nok. Det var dessuten en dårlig løsning at ledelsen fikk telefoner midt i vinflaska på fredagskvelden, sier Utseth.
Den gang var Morvik ansatt i Revus – en av «oljemyggene» som også tenkte at det kunne være lurt å samarbeide om en felles beredskapsorganisasjon.
– Det var min daværende sjef Ellen Braune som ga meg oppdraget med å finne ut om dette lot seg gjøre. Jeg kunne fint lite om beredskap på den tiden. Heldigvis fant jeg gode samarbeidspartnere i OLF (nå Offshore Norge). De ba oss om å gjøre en mulighetsstudie. Derfra begynte ballen å rulle, minnes Morvik.
Siri Nesbø var da HMS-sjef i Centrica, og også hun skulle bli sentral i oppstartsarbeidet for OFFB.
– Det var en krevende oppstart, og jeg hadde egentlig aldri drømt om at det skulle bli en slik suksess som det har blitt, sier Nesbø.
Randi Morvik, Siri Nesbø, Eva Fagernes og Anita Utseth har satt tydelige spor etter seg i OFFB.
Tenkte stort Daværende OLF og særlig Ove Haugen var en viktig støttespiller. Da prosjektgruppen hadde fått klarsignal om at et felles beredskapssenter var realistisk å få til, startet jakten på selskaper som ville forplikte seg til å bli medlem. Flere selskaper viste interesse, men det å skaffe medlemmer som faktisk hadde boreplaner og kunne forplikte seg langsiktig ble en omfattende jobb.
– Arbeidstittelen var Nasjonalt beredskapssenter, så vi tenkte stort. Randi, Siri og jeg kjempet oss inn i ledelsesmøter i selskapene og solgte inn budskapet. I denne perioden snakket vi sammen veldig ofte. Jeg har aldri følt meg så mye som en selger som da, sier Utseth.
Selv uten et større selskap med drift som ville ha sikret stabil aktivitet, fikk de på plass en finansieringsmodell.
– Det var en milepæl som markerte at vi kunne lykkes med prosjektet vårt, sier de.
– Vi var alle aktivt med på utformingen, og jeg mener at jeg deltok på samtlige jobbintervju ved de 15 opprinnelige ansettelsene.
Den første ansatte var Ole Jacob Haug, som har vært daglig leder siden oppstarten og helt sentral i å bygge organisasjonen og utvikle den til det den er i dag.
– Det var viktig å få med de rette folkene. Alle som var med fra starten tok litt risiko. Tre tørre brønner – det kunne ha blitt med det, selv om vi hadde stor tro på at prosjektet hadde livets rett, sier Utseth.
Risikoen ga avkastning – både for operatørene og de ansatte.
Siden oppstarten har OFFB ivaretatt beredskap for mer enn 200 lete- og produksjonsbrønner – og en rekke produksjonsplattformer, subseaanlegg, rørledninger og landanlegg, fordelt på rundt 40 ulike operatørselskaper.
Tuftet på dugnadsånd Ved oppstarten hadde OFFB tre ordinære medlemsbedrifter og fire assosierte medlemmer. OFFB ble etablert som en non-profit og flyttet inn i toppetasjen i Koppholen 19 på Forus. Randi Morvik (Revus/Wintershall), Siri Nesbø (Centrica), Anita Utseth (Det norske) utgjorde det opprinnelige styret.
Siden ble Eva Fagernes (Gaz de France) og Arild Thorsrud (Rocksource) styremedlemmer. Bridge Energy, Discover Petroleum, EON og OMV var med som assosierte medlemmer.
Daglig leder Ole Jacob Haug (i midten) sammen med Randi Morvik (f.v.), Eva Fagernes, Anita Utseth og Siri Nesbø i OFFBs situasjonsrom, som er en viktig del av våre lokaler på Forus.
Eva Fagernes hadde også tidlig vært engasjert i prosjektet gjennom sin stilling som HMS-sjef i Gaz de France, og kom på banen igjen da selskapet forberedte seg til driftsfasen på Gjøa. Hun mener OFFB er et eksempel på styrken i den norske modellen, hvor selskapene evner å samarbeide der det er mulig og gir mening, for et felles beste.
– Prosjektet med å skape et felles beredskapssenter var tuftet på dugnadsånd, med et sterkt fokus på profesjonalitet. Tanken var at de som jobber med dette kontinuerlig, blir dyktige, og det er viktig for å bygge robusthet. Det gir også styrket konkurransekraft. Jeg synes fortsatt at et felles beredskapssenter er en kjempegod idé, sier Fagernes.
Comeback som stabsleder Morvik har selv sittet ni år i styret i OFFB og har tidvis fungert som styreleder. Prosjektet for å få OFFB opp og gå ble startskuddet for en karriereretning innen beredskap for hennes del. I flere år ledet hun krise- og beredskapsarbeidet i daværende Wintershall og Wintershall Dea. Nå heter selskapet Harbour Energy og er fortsatt et sentralt OFFB-medlem.
Kort tid etter at Morvik hadde tatt tidligpensjonspakke forstod hun at hun ikke var helt ferdig med hverken jobb eller beredskap. Morvik henvendte seg derfor i all ydmykhet til daglig leder Ole Jacob Haug og spurte om det var noen muligheter for å få bidra i OFFB.
– Ganske fort fikk jeg en deltidsjobb som stabsleder. Det stortrives jeg med. Jeg gleder meg til jeg skal på jobb og blir glad av å være her sammen med masse dyktige og hyggelige mennesker, sier Morvik.
Som vi så for oss – og enda litt bedre Samtlige fire «møteromsdamer» mener OFFB virkelig har levd opp til hensikt og intensjon, nemlig et unikt samarbeid på tvers av selskapene.
De trekker særlig frem opprettelsen av Kompetansesenteret med tilpasset opplæring for medlemmene, fagforum og HR-forum, samt hvordan medlemmene har felles nettverk og bedriver aktiv erfaringsutveksling.
Daglig leder Ole Jacob Haug fikk storfint besøk av de fire som stod bak den opprinnelige ideen til arbeidsplassen han har bygget opp.
Utseth, Fagenes, Nesbø og Morvik er glad for å ha vært vitne til at oljeselskapene har tatt beredskap på større alvor, både når det kommer til det operasjonelle og det strategiske.
– De har forstått hvor viktig det er, og OFFB gir selskapene den tryggheten på beredskap som vi håpet at det skulle gi. Vi synes det er både artig og imponerende å se hva slags arbeidsplass OFFB er blitt. Kredibilitet og engasjement både blant myndigheter, universitetene og energibransjen generelt viser at OFFB er en betydelig aktør. Vi er rett og slett stolt av hva dette ble til.
– Det er jo litt gøy at vi fått satt spor her, sier de fire, mens de inspiserer hvert sitt møterom.
Når du jobber med beredskap må du våge å tenke at det utenkelige kan skje. Det er derfor vi i OFFB trener og øver på en rekke scenarier sammen med våre medlemsbedrifter over 130 ganger årlig. Alle våre medlemmer jobber etter prinsippet om at hensyn til mennesker kommer først. Ingen av oss vet nøyaktig hvordan de vil reagere i en krise, enten vi selv blir direkte berørt av en krise, eller er blant dem som skal ivareta andre.
Men det nytter å forberede seg.
Langt samarbeid
Krisereaksjoner var en del av tema da OFFB nylig inviterte Klinikk for krisepsykologi (KFK) til samlinger med staben og ledere og operatører i vårt pårørende telefonsvarsenter. OFFB har samarbeidet med spesialistene i KFK i en årrekke og tjenestene deres er en viktig del av beredskapen.
Ved en hendelse kan vi kalle på KFK-psykologenes kompetanse, og de vil bistå enten via telefon, video eller ved fysisk oppmøte. KFK skal hjelpe til med at både rammede mennesker og innsatspersonell blir ivaretatt.
Fakta:
Klinikk for krisepsykologi (tidligere Senter for krisepsykologi) har gjennom flere tiår jobbet med klinisk håndtering og forskning på kriser, sorg og traumesituasjoner. Senteret ble grunnlagt av Atle Dyregrov og Jakob Inge Kristoffersen i 1988. KFK er lokalisert i Bergen, men har avtaler med bedrifter over hele landet.
I løpet av over 30 års virksomhet har Klinikk for krisepsykologi vært involvert i forbindelse med mange alvorlige hendelser som krever akutt beredskap og psykososial oppfølging. Blant disse er helikopterulykken ved Gullfaks C (1988), Estonia-forliset (1994), Sleipner-havariet (1999), Åsta-ulykken (2000), Nokas-ranet (2004), 22. juli-terroren (2011), terroren i Algerie (2013), helikopterulykken på Turøy (2016) og helikopterulykken utenfor Sotra (2024).
Psykolog Marianne Vinjevoll har bred erfaring fra arbeid med relasjonelle traumer, alvorlige livstruende hendelser og ulike sorgreaksjoner. Ved siden av sin kliniske virksomhet, er Marianne leder for beredskap i KFK. Et annet kompetanseområde er ivaretakelse av pårørende og kolleger etter akutte, traumatiske hendelser.
– Hvordan et menneske reagerer i en akutt krise kan variere veldig, men felles for de aller fleste er at de trenger informasjon, omsorg og hjelp til å roe ned aktiveringen, sa Vinjevoll da hun besøkte oss i OFFB.
Vanskelig, men meningsfullt
Vinjevoll kunne dele nyttige erfaringer og kunnskap for både oss som jobber med beredskap på fulltid i OFFB, og de vi knytter til oss ved en hendelse.
De fem vaktgående teamlederne og 35 trente operatørene som kan kalles til vårt pårørende telefonsvarsenter er blant dem som vil komme tettest på de pårørende innledningsvis i en hendelse. Da er det viktig med faglig påfyll. Møtet med Kfk utgjorde dette halvårets obligatoriske kompetanseheving.
Vinjevoll har lang erfaring med behandling av symptomer på posttraumatisk stresslidelse, og har jobbet både med grupper av innsatspersonell, hjelpearbeidere og enkeltpersoner. Hun trakk frem hvor viktig det er at involverte føler seg ivaretatt både umiddelbart og over tid etter en hendelse. Ivaretakelse kan ha ulike former, fra det uformelle til det mer formelle som defusing og psykologisk debriefing.
– Det er viktig at den enkeltes opplevelse blir anerkjent. Selv om man har vært involvert i den samme hendelsen, vil ulike roller, tidligere erfaringer og opplevelse av mestring spille inn på hvordan den enkelte påvirkes i fortsettelsen, sa hun.
Hun avsluttet med å takke telefonsvaroperatørene for engasjementet.
– Det er en krevende jobb dere har sagt ja til, men vit at det å være der for mennesker i krise også vil oppleves viktig og givende, sa Marianne Vinjevoll.
Av Ole Jacob Haug, daglig leder i OFFB (Operatørenes forening for beredskap)
Havindustritilsynet og myndighetene har høye ambisjoner og stiller krav om at Norge fortsatt skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet – også innenfor de nye næringene som nå skal utvikles.
Fram til årtusenskiftet var aktiviteten på norsk sokkel dominert av noen få, store oljeselskaper med betydelig erfaring og betydelige ressurser.
Lav oljepris og lav leteaktivitet førte imidlertid til lav investeringsvilje i næringen og myndighetene så seg nødt til å gjøre en rekke tiltak for å øke aktiviteten, inkludert ny ordning for prekvalifisering av selskaper, tildelingsordning for lisenser i modne områder gjennom TFO-ordningen og innføringen av den såkalte leterefusjonsordningen.
Resultatet var en jevn strøm av nye oljeselskaper på norsk sokkel.
Deler kostnader, ressurser og kompetanse Kravene til beredskap er imidlertid de samme for små og store operatører; alle må være i stand til å iverksette beredskapstiltak for å håndtere fare- og ulykkessituasjoner og koordinere aksjonene.
Myndightene stiller krav om at Norge skal fortsette å være verdensledende helse, miljø og sikkerhet – også innenfor de nye næringene, som offshore vind. (Illustrasjon: Shutterstock)
Å opprette store og ressurskrevende beredskapsorganisasjoner for å ivareta noen få og kortvarige leteoperasjoner virket imidlertid ikke hensiktsmessig for de små og mellomstore aktørene som etablerte seg. Selskapene ønsket også å sikre en robust beredskap.
I 2009 bestemte derfor en rekke av selskapene seg for å samarbeide om beredskap i OFFB (Operatørenes forening for beredskap). Kjernen er en kostnadseffektiv delingsmodell basert på samarbeid, kvalitet, kontinuitet og profesjonalitet.
Siden har OFFB vokst i takt med operatørene og gått vakt for mer enn 180 leteoperasjoner og en rekke installasjoner, undervannsanlegg, produksjonsboringer, gassrørledninger og landanlegg fordelt på 40 ulike operatører. I dag drives beredskapssenteret på Forus av A/S Norske Shell, Aker BP, DNO, Gassco, OKEA, Sval Energi, Wellesley Petroleum og Wintershall Dea.
Hvert eneste år mobiliserer våre beredskapslag og krisehåndteringseksperter for å håndtere små og større beredskapssituasjoner, samtidig som vi videreutvikler planverk, gjennomfører mer enn 100 øvelser i året, lærer opp nytt personell og jobber tett med samvirkeaktørene.
Petroleum OG ny havindustri Foreningen OFFB kan i dag tilby medlemmer en enestående samling av kompetanse og erfaring om håndtering av hendelser i norske olje- og gassvirksomhet. Når vi i OFFB mobiliserer, er det som en integrert del av medlemmenes organisasjon. Vi er robuste til å stå over tid og vi er en forutsigbar samarbeidspartner for alle våre samvirkeaktører – både private og offentlige.
Denne kunnskapen ønsker vi å dele og videreutvikle med de nye havindustriene.
For norsk sokkel er i endring. Vi skal fortsatt utvinne olje og gass. Samtidig skal beredskap i verdensklassen sørge for å ivareta sikker og kostnadseffektiv drift innen de nye havindustriene som står for tur – som fornybar energiproduksjon til havs, transport og lagring av CO2 og utvinning av havbunnsmineraler.
OFFB har ingen eiere som krever avkastning og utbytte. Derfor kan vi bruke alle våre ressurser på å utvikle og levere beredskapstjenester av høy kvalitet.
På den måten sikrer vi mest mulig og best mulig beredskap for hver krone.
Felles utfordring, felles løsning Vi tror kunnskap og kompetanse har større verdi jo flere som får tilgang til den og kan være med å utvikle den.
De nye havindustriene står overfor mange av de samme utfordringene som de små og mellomstore olje- og gasselskapene gjorde i 2009. Løsningen OFFB har tjent både operatørene og norsk sokkel godt i 15 år.
Nå ønsker vi de nye næringene velkommen inn i samarbeidet.
For sikkerhet og beredskap bør man ikke konkurrere om. På dette feltet må vi alle være best.
2023 var et år med god treningsaktivitet både internt i OFFB og for våre medlemmer.
OFFB har lagt bak seg et travelt og innholdsrikt 2023. Antall operasjoner organisasjonen støtter har holdt seg jevnt og høyt siden 2020, samtidig som det har vært høyt aktivitetsnivå innen trening og øving og i OFFB Kompetansesenter.
Den største enkeltaktiviteten var uten tvil Øvelse Draugen i mars 2023. Totalt 800 personer deltok da OKEA, NOFO og OFFB gjennomførte en av de største oljevernøvelsene i Norge noensinne, med støtte fra OFFBs øvrige medlemmer og en rekke andre organisasjoner.
2023 bød også på endringer, både blant OFFBs medlemmer og internt i organisasjonen. Fjoråret startet med at 22 personer som har vært innleid som koordinatorer i 2. linje ble ansatt på deltid.
Flere nye med på laget betyr mer trening og oppfriskning av kunnskap, men vi opplever at en tettere tilknytning er styrkende for vaktlagene. (Foto: Jan Inge Haga)
– Det har krevd en del av oss som organisasjon i form av opplæring og oppfriskning på trening, men summen er positiv. Vi ser at folk får en annen kjennskap til bedriften og føler på en større tilhørighet når de er ansatt, sier Ole Jacob Haug.
Flere nye ansatte
I løpet av 2023 gikk to personer som har vært med siden oppstarten av OFFB av med pensjon, i tillegg til at en tredje med lang erfaring valgte å gå videre til beredskapsoppgaver i en annen organisasjon.
Med dem forsvant mye erfaring og historikk. Samtidig har vi fått inn nye og dyktige folk i staben som står på skuldrene til arbeidet som er lagt ned tidligere og tar oss videre. I tillegg har vi styrket vårt strategiske krisekommunikasjonsteam på bakgrunn av mengden leveranser og etterspørsel blant medlemmene.
Aker BP nytt medlem
Medlemsmassen i OFFB er stabil, men likevel i stadig utvikling. I januar 2023 kom Aker BP inn som medlem. Gjennom året har vi blitt godt kjent med organisasjonen, både gjennom planlegging og gjennomføring av øvelser, men også medietrening levert av strategisk krisekommunikasjonsteam (SKT) i OFFB.
– Det å få en høykompetent organisasjon som Aker BP som medlem har utelukkende vært en positiv opplevelse. Vi har blitt kjent med dyktige folk, og vi har fått testet ut nye måter å øve på. Dette opplever vi at har vært lærerikt for begge parter, sier Haug.
ICS-trening i praksis
Et annet felt hvor vi er i læringsfasen er Incident Command System (ICS). Operatørene på norsk sokkel inngikk i fjor en gjensidig avtale om å benytte ICS ved langvarige hendelser. I avtalen ligger det at operatørene forplikter seg til å sørge for trening og opplæring, men også til å dele på trent personell ved hendelser som forutsetter ICS-organisering.
Øvelse Draugen ble gjennomført som en samhandlingsøvelse mellom NOFO, OKEA og OFFB, med felles målsetning om å øve samhandling og kommunikasjon innen og mellom beredskapsnivå for håndtering av en langvarig hendelse. (Foto: Alf Inge Molde)
OFFB har opparbeidet seg god ICS-kompetanse internt og vi rigger organisasjonen slik at vi kan støtte medlemmene inn i deres ICS-organisasjoner. Alle fast ansatte er kurset. I tillegg deltok flere av våre deltidsansatte på Øvelse Draugen i fjor og fikk sjeldent god praktisk trening. Hele oljevernaksjonen ble nemlig håndtert i henhold til ledelsessystemet ICS.
– Øvelse Draugen var nyttig læring av langvarig hendelse og hvordan håndtere det fremover, sier Haug.
Nå bidrar OFFB inn i planleggingen av neste storøvelse sammen med Aker BP. Dette blir nok en anledning hvor medlemmene kan få praktisert bruken av ICS.
Ser mot nye næringer
Som alle andre i energibransjen følger OFFB utviklingen i den grønne omstillingen med stor interesse. Vi har satt ned en egen prosjektgruppe som blant annet følger arbeidet med regelverk for beredskap for havvind tett.
– Det er kjekt å oppleve at vi blir spurt om å være med når beredskap for nye næringer skal planlegges. Vi har bred kompetanse og lang erfaring med å ha beredskap øverst på agendaen, og dette ser vi at kan overføres fra olje- og gassindustrien til nye næringer. Vi mener klart at OFFB har en rolle å spille der, sier Haug, og legger til:
– Vi har et positivt blikk på fremtiden. Navnendringene til Havindustritilsynet og Sokkeldirektoratet er et tegn i tiden, og vi i OFFB følger med. Det kommer nye næringer inn som trenger beredskap, og det er vi parat til å kunne levere på, sier Haug.
Vi legger bak oss et travelt og innholdsrikt år, og ruster oss nå for en tid hvor vi mener beredskap bør stå i høysetet for enda flere innen energibransjen, sier daglig leder Ole Jacob Haug. (Foto: Jan Inge Haga)
Det siste året har vi også prøvd ut flere nye teknologier, deriblant AI for å effektivisere trening og øving. Styringssystemet for krisehåndtering som våre medlemmer bruker – CIM – får nå også en skreddersydd ICS-modul.
Medlemsmassen øker – men vi har plass til flere
De seneste årene har trenden på norsk sokkel vært oppkjøp og sammenslåinger, og flere av medlemmene har blitt større og sterkere. 2023 var intet unntak, da Vår Energi kjøpte Neptune Energy, og nyheten om at Wintershall Deas norske aktivitet var kjøpt av Harbour Energy kom helt på tampen av året.
– Dette byr på muligheter og utfordringer, men vi i OFFB henger med og leverer det medlemmene trenger fra oss for å ha robust beredskap. I løpet av 2024 vil medlemsmassen vår faktisk øke, da nye selskaper kommer til, sier Haug, og understreker at OFFB har plass til flere medlemmer – både små og store.
Det viktigste er et volum som gir læring og en sammensetning av medlemmer som gir variasjon.
– Det er viktig for oss at vi får øvd med mange, så vi får lært sammen med flere, og at vi har hendelser vi kan lære av. Vi ser at vi har en viktig rolle og bidrar til beredskap, og at OFFB har vært med på å sette en standard. Det skal vi fortsette med også i 2024, sier Ole Jacob Haug.
Om OFFB:
OFFB er en brukerstyrt beredskapsorganisasjon som drives av operatørene A/S Norske Shell, DNO, Gassco, Neptune Energy Norge, OKEA, Sval Energi, Wellesley Petroleum, Wintershall Dea og Aker BP.
Beredskapssenteret har siden oppstarten i 2009 levert profesjonell 2. linje beredskap og støtte til strategisk beredskapsledelse til medlemsbedriftene og er en integrert del av deres beredskapssystem. I tillegg fungerer OFFB som et ressurs- og kompetansesenter for alle medlemmer.
Samtlige kursdeltagere måtte ut på gulvet for praktisk trening. Her instruerer Kim Sviland daglig leder Ole Jacob Haug.
– Hvis du havner i en situasjon hvor det kreves hjerte-lunge-redning, er det aller viktigste at du faktisk gjør noe, for hvert sekund kan telle. Men, du har et klart fortrinn hvis du har trent på forhånd. Det å ha fått prøvd seg på hvordan en hjertestarter virker er også en klar fordel, sier Kim Åke Sviland.
I tillegg til å være stabsleder i OFFB har han flere års erfaring som sykepleier, samt lang fartstid innen frivillig søk- og redningstjeneste. Kim minner oss om viktigheten av at de i nærheten setter i gang med livreddende førstehjelp umiddelbart, for at vi sammen kan styrke overlevelsen ved akutt sykdom og skade.
En viktig investering
Nettopp fordi beredskap er vårt hovedvirke i OFFB, må vi leve som vi lærer. Samtlige fast ansatte har nå tatt tretimerskurs i hjerte- og lungeredning med bruk av defibrillator.
DHLR-kurs består av både teori og praksis. Her fikk alle trene på det som skal til når hjerte-lungeredning kreves. (Foto: Eirin Herland)
– Det var viktig for oss å prioritere dette. Både for å være bedre rustet ved hendelser hos selskapene vi går vakt for, men også for å støtte opp om myndighetenes strategi om å gjøre befolkningen bedre i stand til å hjelpe seg selv og andre ved akutt sykdom og skade, sier Ole Jacob Haug, daglig leder i OFFB.
I løpet av kurset trente vi på varsling til nødnummer, undersøkelse av syk eller skadd person, sikring av frie luftveier og stabilt sideleie, HLR (hjerte- og lungeredning), bruk av hjertestarter, hva du gjør hvis et fremmedlegeme sitter fast i luftveiene og hvordan du oppdager tegnene på akutt hjertesykdom.
Alle kursdeltagerne måtte ut på gulvet og gjøre praktiske øvelser. Og nå er vi alle også godt kjent med hjertestarteren på huset.
Det anbefales å friske opp DHLR-kurs minst hvert andre år. Kurset tilbys blant annet av Røde Kors.
Det var i forbindelse med påfylling av nitrogen fra flaske over til hydraulikkakkumulatorer at det oppstod en eksplosjon der to personer ble alvorlig skadd på Heimdal. Petroleumstilsynet (Ptil) konkluderte i sin granskningsrapport med at «ved ubetydelige endrede omstendigheter hadde hendelsen potensial for en dødsulykke».
I Equinor internt er det gjort flere tiltak i etterkant, og hele bransjen har lært av hendelsen. Da Neptune Energy i vår skulle trene sine seks vaktlag sammen med OFFB, ble nettopp Heimdal-hendelsen valgt som utgangspunkt til case – men da med Gjøa-innretningen som øvingsobjekt.
Foretrukken øvingsmåte
Det å bruke en reell hendelse gir et mer alvorlig bakteppe, som igjen gir mening og læringsutbytte. Flere som deltok på øvelsene har sagt at de foretrekker denne måten å øve på.
– Vi som jobber med å planlegge øvelsene i OFFB er opptatt av å få til et godt samvirke med de vi øver sammen med. Det er viktig for oss å lære hva som treffer og hva som kan gjøres bedre. Øvelsene skal kjennes nyttige for alle som er med. Det er ekstra kjekt når vi treffer på både scenario og gjennomførelse, sier Pål Erland, beredskapsleder og ansvarlig øvingsleder i OFFB.
Erland har jobbet med planlegging og gjennomføring av øvelser i OFFB siden 2010. Før det har han lang fartstid i politiet.
Planleggingen ga verdifull informasjon og læring
For å få til et mest mulig realistisk scenario ble materiale fra Equinor og Petroleumstilsynets granskningsrapport etter Heimdal-hendelsen brukt i planleggingen. I tillegg fikk øvingsledelsen verdifull informasjon av Equinor sin beredskapsleder i 2. linje som håndterte hendelsen i 2019. Øvelsen var basert rundt et «worst case»-scenario for å få størst mulig læringsutbytte.
Alle vaktlag fikk øvd på det samme
Ved å gjennomføre samme scenario i alle øvelsene, fikk samtlige vaktgående vaktlag i Neptune Energy sin 2. linje og 3. linje likt grunnlag for håndtering av hendelsen. Reell mobilisering ble gjennomført i 2. linje og 3. linje, samt at alle førstevarslinger fra 2. linje ble gjennomført til alle relevante samvirke-aktører. Dette inkluderte HRS Sør-Norge, politiet, Ptil, kontraktører, vaktlege, beredskapslege, leder for operatørenes senter for evakuerte og pårørende (OSEP), leder pårørende telefonsvarsenter og Klinikk for krisepsykologi.
I tillegg deltok Neptune Energy sitt vaktgående personell på logistikkbasen i Florø på alle gjennomføringene, samt at beredskapslegen tilhørende operatør samvirket inn i 2. linje med verdifull støtte i håndteringen.
– Det var viktig at alle vaktlag skulle øve på samme scenario og trenes på samme hendelse. Det var også et poeng at flest mulig reelle aktører var med, og her fikk vi gode bidrag, blant annet fra plattformsjefen på Gjøa, sier Erland.
Seminaret i OFFBs lokaler i etterkant av øvelsene var en viktig del av læringen. Foto: Alf Inge Molde
I etterkant av de gjennomførte øvelsene avholdt Neptune Energy en lærings/evalueringssamling hos OFFB der alle øvingsdeltakere var invitert. Her delte beredskapsleder fra Equinor sin 2. linje, Geir Helge Johnsen, Equinors og sine egne personlige erfaringer fra Heimdal-hendelsen.
– Læringsutbytte er viktig for OFFB og de vi øver sammen med. Derfor er evalueringsprosessen sentral. Etter Neptune-øvelsene var evalueringsseminaret med Equinor nyttig og lærerikt. Foredraget fra Johnsen ble satt stor pris på, både av deltakerne og øvingsledelsen, sier Erland.
