Forfatter: Line Viste

Fullt fokus på øvelser

Innleggsforfatter Av Line Viste
Publiseringsdato 06/02/2026

OFFB planlegger og gjennomfører over 100 aktiviteter for våre medlemsbedrifter hvert eneste år. 2026 er intet unntak. Flere øvelser i uka er allerede lagt inn for første kvartal.

Varierte tema

Operatører innenfor petroleumsvirksomhet er pålagt å sikre at det utføres nødvendig trening og øving, slik at vaktgående personell til enhver tid er i stand til å håndtere hendelser.

– Vi opplever at våre medlemsbedrifter er opptatt av å øve. Så vil frekvens, form og scenario variere, forteller Trond Gleditsch, leder trening og øving i OFFB.

Gleditsch har flere års erfaring med å planlegge og arrangere øvelser og treninger både i Forsvaret og for private bedrifter.

Scenariovalg – altså hva slags type hendelse de vil øve på – er ofte knyttet til ulike DFU-er (Definerte fare- og ulykkessituasjoner). DFU er et sentralt begrep innen risikostyring og beredskapsplanlegging. DFU-ene innenfor energi- og petroleumsbransjen dekker hendelser med storulykkepotensial, som hydrokarbonlekkasjer og brønnhendelser, i tillegg til personskader og arbeidsbetinget sykdom. (Kilde: Havtil.no )

– Det kan være et tema som er spesifikt for forestående operasjon, eller det kan være noe det har gått en tid siden de øvde på sist. I 2025 hadde vi øvelser med tema som gikk på oljevern og oljetyper, men også scenario som går på sikring, cyberangrep og spesifikt for å øve samvirke med andre aktører, forklarer Gleditsch.

Han trekker frem Harbour Energy som en av operatørene som har valgt en systematisk metode for å sørge for at alle som går vakt har bred og jevnlig trening.

– Harbour har serieøvelser hvor de trekker lærdom fra gang til gang. Vi har også utviklet et eget øvingsformat hvor de fikk trent spesifikt på interessentoppfølging og samvirke litt ute i tid i en hendelse. Det var vellykket og lærerikt, sier Gleditsch.

I første kvartal skal Harbour Energy trene på overlevering mellom vaktlagene, altså at ett vaktlag kommer inn etter noen timer og overtar hendelseshåndteringen fra første vaktlag. Dette er særlig relevant ved langvarige hendelser, noe OFFB har et eget prosjekt på gjennom ICS-treninger.

Les også: OFFB forbereder ICS-trening

Ulike øvelser tilpasset mål og scenario

Øvelsens omfang bestemmer hvor mange som skal være med å øves og evalueres. De korteste øvelsene i tid er såkalte skrivebordsøvelser eller «tabletops» for gjennomgang av brodokumenter med fokus på gjennomgang av rutiner og ansvar ift. varslingsrutiner ved en beredskapshendelse. Da er ofte 1. linje ved plattformsjef med på øvelsene. Metoden legger opp til at deltagerne har en felles gjennomgang av operasjonen og planverket, og deretter skal diskutere tiltak og beslutninger basert på innspill som blir gitt dem av øvingslederen.

Ellers deles øvelsene inn i ulike nivåer. Nivå angir hvor mange linjer i beredskapsorganisasjonen som er med på øvelsen. Nivå 1 tilsier at det er en linje som deltar, nivå 2 tilsier at det er to nivåer som deltar f.eks. 2. og 3. linje.

Les også: Trening og øving i OFFB

Målet er alltid det samme: Alle som går vakt skal føle seg trygge på at de mestrer rollen sin. OFFB har et krav om minimum en øvelse per kvartal i vaktfunksjon for å kunne gå vakt.

Hvordan lages en øvelse?

I forkant av øvelsen utarbeides et scenario og en dreiebok som gjenspeiler øvingsmålene. Denne gjennomgås i flere ledd for å sikre relevans og realisme.

– Scenarioet er ofte basert på erfaringer og reelle «nesten-hendelser». Vi ønsker at det skal føles så relevant som mulig, sier Gleditsch.

De som skal være med i spillstab eller som responscelle inviteres til en egen gjennomgang i forkant av øvelsen.

En egen observatør er med og følger øvelsen tett både i 2. linje (operasjonelt nivå) og 3. linje (strategisk nivå). Samlet sett er målet at beredskapsorganisasjonen har håndtert hendelsen på en god og trygg måte. I etterkant av øvelsen er det gjennomgang med observatører og de som har øvd. En skriftlig rapport som oppsummerer de viktigste funnene blir også sendt ut i etterkant.

-– Vi har prosedyrer og ytelseskrav som skal gjenspeiles i øvingsmål og dermed evalueringer. Det overordnede målet er at alle som går vakt skal føle seg trygge på at de skal kunne fylle sin rolle og gjøre jobben hvis telefonen ringer, sier Gleditsch.

Stikkord Trening og øving

Nyheter

Over 100 personer øvd i praktisk trening fra nord til sør

Innleggsforfatter Av Line Viste
Publiseringsdato 11/12/2025

OSEP-leder orienterer under øvelse i Bergen. (Foto: Pål Erland)

Tekst: Line Njaa Viste

Det er beredskapsleder og fagansvarlig for Operatørenes senter for evakuerte og (OSEP) i OFFB, Pål Erland, som har stått i bresjen for å gjennomføre de årlige samlinger og øvelsene i Brønnøysund, Bergen og Stavanger.

OSEP-øvelse i Bergen (Foto: Pål Erland)

Deltakere fra Aker BP, OKEA, Harbour Energy, Securitas, Thon Hotel, Klinikk for Krisepsykologi (KfK), Røde Kors, kommunenes kriseteam og politiet har vært med.

Øvelsene er basert på en simulert hendelse offshore, med fokus på mottak, registrering og håndtering av evakuerte. Markører blant annet fra lokalt Røde Kors har vært med for å spille evakuerte.

– Det ble utvist godt samvirke mellom alle aktørene med et godt læringsutbytte for alle. Det å samvirke i «fredstid» betyr at vi alle er bedre forberedt den dagen krisen oppstår, sier Erland.

Oppstartsmøte under OSEP-øvelse i Brønnøysund. (Foto: Pål Erland)

Mer om OSEP-tjenesten:

Operatørens senter for evakuerte og pårørende (OSEP) er et oppholdssted for personer som har vært involvert i en hendelse, men som ikke har fått fysiske skader. Her får de støtte og hjelp som gjenforening med pårørende, samtaletjenester og omsorg.
På samme måte er OSEP et pårørendesenter og fysisk oppmøtested for pårørende som har behov for informasjon, hjelp, omsorg og samtaletjenester.
OFFB har etablert OSEP flere steder langs norskekysten; i Stavanger, Bergen, Florø, Kristiansund, Brønnøysund og Hammerfest. Hvert OSEP gjennomfører øvelser to ganger i året.
Dersom det skjer en hendelse hvor det er behov for å transportere personell til land, vil avtalehotellene klargjøres, rom vil bli frigjort og nødvendige ressurser kalt inn. Kyndig personell som politi, prest, helsemedarbeidere, representanter for operatøren og annet fagpersonell vil være til stede for å ta vare på de berørte.

Stikkord Beredskap, OSEP

Nyheter

Ett år med Radio Medico som vaktlegeleverandør

Innleggsforfatter Av Line Viste
Publiseringsdato 14/10/2025

STERKT FAGMILJØ: - Mange har i sine prosedyrer at de ringer oss, samme hvor de er i verden. Da vet selskapene at de får norsk standard helsehjelp. Vår erfaring er at de som bruker oss en gang, bruker oss igjen. Noe av styrken til Radio Medico er at vi er vant til å sette oss inn i veldig ulik kompetanse og å løse evakueringsmulighetene der det trengs – når det trengs, sier Jon Magnus Haga, her med kollega Cesilie Tveit. Foto: Line Njaa Viste

Tekst: Line Njaa Viste

2. september 2024 overtok Radio Medico som leverandør av ny vaktlegeordning for OFFBs medlemmer, og fikk med det også vaktlegeansvar innen petroleumsindustrien på norsk sokkel. Tjenesten, som er en integrert del av Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin og underlagt Helse Vest RHF, tar med seg betydelig erfaring inn i leveransen.

I 2023 hjalp de 2.053 pasienter til sjøs. Rundt 200 av dem ble evakuert til land.

– 90 prosent av henvendelsene vi får kan håndteres om bord på fartøyene med tiltak. Når det er nødvendig med evakuering koordineres dette alltid gjennom Hovedredningssentralen, sier Jon Magnus Haga, ph.d. spesialist i samfunnsmedisin og leder av Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin ved Haukeland universitetssykehus i Bergen.

Hele Haukeland i ryggen

Vaktlaget hos Radio Medico består av syv kvalifiserte leger som går turnus. Flere av legene har erfaring fra arbeid til sjøs og vaktlaget er satt sammen for å favne flere disipliner. Samtlige vaktleger har vært gjennom et omfattende innføringsløp, hvor hver enkelt av dem har fått tilpasset opplæring.

– I sum har vi vaktlag som er satt sammen for å kunne levere jevn kvalitet på legerådgivningstjenestene, samtidig som vi sammen kan bidra til å utvikle faget. Det er en stor fordel at flere har erfaring fra Sjøforsvaret og med arbeid til sjøs, understreker Haga.

Radio Medico
Med røtter tilbake til 1923 og telegrafens barndom er sjøfarten godt kjent med Radio Medico, som er Norges telemedisinske legevakttilbud for sjøfolk. Tjenesten er tilgjengelig døgnet rundt, året rundt, og gratis for alle sjøfolk, uavhengig av skipets flagg, sjømannens nasjonalitet og hvor de befinner seg i verden.
Radio Medico er i dag en integrert del av tjenestetilbudet ved Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin, som er underlagt Helse Vest RHF.

I tillegg til den enkelte vaktlegen har de hele Haukeland universitetssjukehus med sine vaktlag å spille på.

– Vi er heldige som kan konferere på en sømløs måte. Vaktlegene i Radio Medico går vakt, men vi har spesialister på Haukeland i ryggen, sier Haga.

_{Fra OFFB og Radio Medicos fagdag i Bergen før sommeren.}

Vaktlegene hos Radio Medico er tilgjengelige 24/7 – for alle som vil nå dem. Anropene kommer via Kystradio Nord eller Sør.

Kystradioen hjelper til med å identifisere fartøyet som anroper og oppretter alt for legen.

Omfattende integreringsprogram

Radio Medico har lang erfaring med å kurse de som skal bli sjømannsleger og offshoreleger. For å lære enda mer om olje- og gassindustrien og å forstå hvordan 2. linje i OFFB jobber, deltok samtlige vaktleger i øvelser hos OFFB i fjor høst.

I tillegg har det vært fagdager med Radio Medico, Kystradio Nord og Kystradio Sør. Et besøk hos Hovedredningssentralen sto også på programmet for samtlige vaktleger.

– Best mulig helsetjeneste om bord

Jon Magnus Haga presiserer at de kan konferere med de aktuelle fagmiljøene på en sømløs måte og er opptatt av at Radio Medico fortsetter å bygge videre på et sterkt fagmiljø.

– Gjennom vårt arbeid kan vi skape en spesialisering innen samfunnsmedisin, sier Haga.

_{Bak fra venstre: Kristoffer Enge vaktlege, stabsleder i OFFB, Kim Sviland, og seksjonsleder/overlege Radio Medico, Jon Magnus Haga. Foran fra venstre: Leder plan og beredskap i OFFB, Ann Christin Auestad, daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug, vaktlege Leni Johannesen, Klinikkdirektør Alf Henrik Andreassen og vaktlege Marit Grønning.}

– Meningsfullt oppdrag

Ingeborg Ribe har vært en del av vaktlaget i Radio Medico siden november i fjor. Hun er spesialist i allmennmedisin i bunn og kombinerer jobben ved Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin med en dag i uken på fastlegekontor i Bergen.

Ribe synes det å gå inn som vaktlege har gått knirkefritt. Hun har fått god opplæring og deltok også i en øvelse OFFB arrangerte for Harbour Energy før sommeren.

– Radio Medico er en veldig kjekk del av jobben min. Jeg syns det å ha kontakt med sykepleiere om bord på installasjonene og få være med å behandle personer offshore er meningsfullt og interessant. Jeg får kombinert min kompetanse innen allmennmedisin og akuttmedisin, og det har fungert veldig fint å koble inn helikopter og få pasienter til land. Jeg har fått mange positive erfaringer som del av vaktlaget, og gleder meg til å gå vakter videre, sier Ribe.

Kvalitet i høysetet

OFFB har hatt en desentralisert vaktlegeordning med lokal tilstedeværelse langs kysten i mange år.

De senere årene har telemedisin, ny teknologi og økt helsefaglig kompetanse offshore gjort det mulig å jobbe smartere og mer effektivt. I praksis ser man at det ikke lenger er relevant å sende ut leger fra heliportene på kort varsel.

I stedet blir offshorearbeiderne ivaretatt offshore av offshoresykepleier, i dialog med vaktleger på land, og sendt direkte til sykehus med helikopter når det er nødvendig.

Den sentraliserte vaktlegeordningen med Radio Medico er grundig gjennomarbeidet og i tråd med retningslinjene i «Offshore Norge 014 – Anbefalte retningslinjer for medisinsk faglig beredskap ved aktiviteter på norsk kontinentalsokkel», som ble oppdatert i 2021, og har helsefaglig forankring i henhold til aktivitetsforskriften.

Mer robust tjeneste

Daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug, er tydelig på at målet med endringen var å tilby en mer robust tjeneste der målrettet arbeid med kontinuerlig forbedring i et sterkt fagmiljø øker kvaliteten for operatørene på norsk sokkel.

– Men vi ofret også noe. Sentraliseringen betyr at vi ikke lenger har leger som vil møte opp på heliporter på kveldstid for å kjøre folk til legevakten når det er mindre akutte hendelser. Personell som sendes til land vil likevel oppleve at de følges opp på en god måte av vårt OSEP-apparat, sier Haug.

Framtidsrettet tjeneste

– Vi ser fram til et langt og godt samarbeid med Radio Medico og Helse Vest RHF om denne viktige leveransen for våre medlemmer og alle som jobber offshore. Gjennom denne avtalen får alle tilgang til en robust, moderne og helsefaglig sterk vaktlegeordning som ivaretar liv og helse på utmerket måte, legger Haug til.

Stikkord Beredskap, Helse Bergen, Radio Medico

Nyheter

Knytter OFFB enda nærmere universitetsmiljøet

Innleggsforfatter Av Line Viste
Publiseringsdato 26/09/2025

Student Johannes Skjæveland Eide sammen med stabsleder og veileder i OFFB, Kim Sviland.

Tekst og foto: Line Viste

Johannes Skjæveland Eide er paramedisiner og tar nå master i Risk Analysis innen retningen risk governance ved Universitetet i Stavanger. Det var under et besøk hos OFFB i regi av linjeforeningen at han kom i snakk med leder plan og beredskap, Ann Christin Auestad og stabsleder Kim Sviland om muligheten for praktisk erfaring med beredskapsarbeid.

Muligheten kom i høst gjennom faget “Practical training in risk analysis”. Målet er å knytte studiehverdagen inn mot det profesjonelle arbeidsmarkedet.

– For å virkelig forstå kjernen i avendt risiko er det en klar fordel å komme ut i en bedrift. Dette er en unik mulighet til å se hvordan det faktisk jobbes med risikovurdering i praksis, sier student Johannes Skjæveland Eide.

Tett på nyttig ekspertise

Studenten har nå vært hos oss på fulltid i fem uker, og har brukt tiden til å bli kjent med hvordan en beredskapsorganisasjon er organisert og fungerer. Han har fått innblikk i hvordan både samarbeidsavtaler, trening og øving og operativ beredskap er satt opp og er allerede involvert i planlegging av en øvelse med stort fokus på personskade. I øvelsesplanleggingen får han brukt teori og erfaring fra både tidligere utdannelse og arbeid som paramedisiner.

– Etter å ha erfart å jobbe på det taktiske planet som paramedisiner er det interessant å jobbe mer med det operative samtidig som du er tett på ekspertise. Jeg opplever at jeg får utnyttet «nerdingen» og det operative rundt krisehåndtering i OFFB, sier han.

Masterstudenten har hatt varierte arbeidsdager hvor han har bidratt til blant annet planlegging av øvelser.

I OFFB er det flere som har utdanning og lang erfaring innen risikoarbeid, men som bruker det på ulike måter innen sitt fagområde. Eide trekker det frem som noe av det som slår ham som mest spennende og lærerikt ved OFFB.

– Her har du folk med ekspertise innen alt fra helse til brønnkontroll og IKT til Strategisk krisekommunikasjon med mediehåndtering. Det er veldig spennende å se hvordan risiko blir vurdert og håndtert i spydspissen, sier Eide.

Hvorfor tenker du beredskap er relevant og viktig i 2025?

– Jeg tror egentlig ikke årstall har noe å si. Beredskap er grunnleggende verdier. Det sies jo at første tegn på sivilisasjon er restene av et brekt bein som er helet. Beredskap handler jo i bunn og grunn om trygghet og tillitt mellom mennesker, mener studenten.

Gjensidig avhengighetsforhold

Ved Universitetet i Stavanger (UiS) er de også glad for samarbeidet.

– Risiko- og sikkerhetsfaget ved UiS er på mange måter tett koblet til praksisfeltet. Mastergradsstudiene i risiko- og samfunnssikkerhet på UiS gir som helhet et godt grunnlag for å delta i, forme og utvikle fremtidens samfunn i et bærekraftig, klimavennlig og sikkert perspektiv, sier professor i samfunnssikkerhet ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet, Bjørn Ivar Kruke.

Han understreker at relevansen til risiko- og sikkerhetsutdanningene ved UiS er avhengig av kontakt med praksisfeltet. Derfor er både studentenes og fagansattes muligheter for faglige diskusjoner og annen utveksling med relevante aktører som jobber med risiko, sikkerhet og beredskap viktig for den faglige utviklingen.

– Samtidig så er det selvsagt mye læring som finner sted også i praksisfeltet hvor akademia kan bidra til å tenke nye tanker. På den måten er det et gjensidig avhengighetsforhold mellom akademia og praksisfeltet. Når teori og praksis går «hånd i hånd», utfyller de to læringsarenaer hverandre på en hensiktsmessig måte. Arenaer for slik utveksling er at aktører i praksisfeltet åpner opp for studenter som skriver bachelor- og masteroppgaver, samt for at studenter kan ha praksis ute i relevante sikkerhets- og beredskapsorganisasjoner, sier Kruke.

Det er leder plan og beredskap i OFFB, Ann Christin Auestad, helt enig i.

– Det er viktig for oss i OFFB å holde kontakten med fagmiljøet og ikke bare fokusere på den operasjonelle siden. Det er sunt for oss som organisasjon å bli observert med friske øyne og utfordret. Jeg tror også det er kjekt for studentene å komme litt på innsiden og se hva slags arbeid som legges ned i alle de ulike aktivitetene, sier Auestad, og legger til at det er positivt når studenter er fremoverlente og tør å komme med innspill – slik som Eide har vist seg å gjøre.

Nå venter straks et opphold på seks uker fra praksisperioden i OFFB. Da skal han til Svalbard for å ta faget «Emergency Response and Response in the Arctic» ved UNIS – universitetssenteret på Svalbard.

– Jeg tror oppholdet på Svalbard blir både spennende og lærerikt. Samlet tror jeg dette semester vil være veldig nyttig for meg. Erfaring fra bransjen er mye verdt, og jeg er veldig takknemlig for å ha fått praksisplass i OFFB, sier Johannes Skjæveland Eide.

Stikkord Beredskap, OFFB, Universitetet i Stavanger

Nyheter

15 år på vakt for norsk sokkel

Innleggsforfatter Av Line Viste
Publiseringsdato 02/07/2025

Line Viste (tekst)
Jan Inge Haga (foto)

Besøkende hos oss i OFFB spør ofte om bakgrunnen for navnene på møterommene våre. De heter nemlig Anita, Siri, Randi og Eva. Og ja, det er oppkalling.

– Det måtte nesten bli sånn. De har jo egentlig æren for at OFFB eksisterer, sier daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug.

15 år på vakt
15 år har gått siden første vaktlag i OFFB gikk i beredskap da letebrønnen Fogelberg skulle bores med riggen West Alpha i Nordsjøen. Centrica het selskapet den gang. Sammen med Revus (som ble Wintershall underveis i prosessen) og Det norske utgjorde selskapet de første fullverdige medlemsselskapene i OFFB.

Historien om hvordan Operatørenes forening for beredskap (OFFB) ble til, kjenner Utseth, Nesbø, Morvik og Fagernes godt. De var med på å skape den. Det hele startet allerede tilbake i 2007.

En del av bakteppet var leterefusjonsordningen som ble innført på begynnelsen av 2000-tallet. Dette hadde ført til en betydelig økning i leteaktiviteten og at en rekke små selskaper – populært kalt oljemygger – dukket opp på norsk sokkel.

Anita Utseth forstod at en proffere beredskapsorganisasjon var nødvendig da det lille selskapet hun jobbet i – Pertra – opplevde brudd på produksjonsriseren på Varg-feltet midt i julebordsesongen.

– Da skjønte vi at vi ikke var så gode på beredskap, og at en halvprofesjonell 2. linje ikke var nok. Det var dessuten en dårlig løsning at ledelsen fikk telefoner midt i vinflaska på fredagskvelden, sier Utseth.

Den gang var Morvik ansatt i Revus – en av «oljemyggene» som også tenkte at det kunne være lurt å samarbeide om en felles beredskapsorganisasjon.

– Det var min daværende sjef Ellen Braune som ga meg oppdraget med å finne ut om dette lot seg gjøre. Jeg kunne fint lite om beredskap på den tiden. Heldigvis fant jeg gode samarbeidspartnere i OLF (nå Offshore Norge). De ba oss om å gjøre en mulighetsstudie. Derfra begynte ballen å rulle, minnes Morvik.

Siri Nesbø var da HMS-sjef i Centrica, og også hun skulle bli sentral i oppstartsarbeidet for OFFB.

– Det var en krevende oppstart, og jeg hadde egentlig aldri drømt om at det skulle bli en slik suksess som det har blitt, sier Nesbø.

^{Randi Morvik, Siri Nesbø, Eva Fagernes og Anita Utseth har satt tydelige spor etter seg i OFFB.}

Tenkte stort
Daværende OLF og særlig Ove Haugen var en viktig støttespiller. Da prosjektgruppen hadde fått klarsignal om at et felles beredskapssenter var realistisk å få til, startet jakten på selskaper som ville forplikte seg til å bli medlem. Flere selskaper viste interesse, men det å skaffe medlemmer som faktisk hadde boreplaner og kunne forplikte seg langsiktig ble en omfattende jobb.

– Arbeidstittelen var Nasjonalt beredskapssenter, så vi tenkte stort. Randi, Siri og jeg kjempet oss inn i ledelsesmøter i selskapene og solgte inn budskapet. I denne perioden snakket vi sammen veldig ofte. Jeg har aldri følt meg så mye som en selger som da, sier Utseth.

Selv uten et større selskap med drift som ville ha sikret stabil aktivitet, fikk de på plass en finansieringsmodell.

– Det var en milepæl som markerte at vi kunne lykkes med prosjektet vårt, sier de.

– Vi var alle aktivt med på utformingen, og jeg mener at jeg deltok på samtlige jobbintervju ved de 15 opprinnelige ansettelsene.

Den første ansatte var Ole Jacob Haug, som har vært daglig leder siden oppstarten og helt sentral i å bygge organisasjonen og utvikle den til det den er i dag.

– Det var viktig å få med de rette folkene. Alle som var med fra starten tok litt risiko. Tre tørre brønner – det kunne ha blitt med det, selv om vi hadde stor tro på at prosjektet hadde livets rett, sier Utseth.

Risikoen ga avkastning – både for operatørene og de ansatte.

Siden oppstarten har OFFB ivaretatt beredskap for mer enn 200 lete- og produksjonsbrønner – og en rekke produksjonsplattformer, subseaanlegg, rørledninger og landanlegg, fordelt på rundt 40 ulike operatørselskaper.

Tuftet på dugnadsånd
Ved oppstarten hadde OFFB tre ordinære medlemsbedrifter og fire assosierte medlemmer. OFFB ble etablert som en non-profit og flyttet inn i toppetasjen i Koppholen 19 på Forus. Randi Morvik (Revus/Wintershall), Siri Nesbø (Centrica), Anita Utseth (Det norske) utgjorde det opprinnelige styret.

Siden ble Eva Fagernes (Gaz de France) og Arild Thorsrud (Rocksource) styremedlemmer. Bridge Energy, Discover Petroleum, EON og OMV var med som assosierte medlemmer.

^{Daglig leder Ole Jacob Haug (i midten) sammen med Randi Morvik (f.v.), Eva Fagernes, Anita Utseth og Siri Nesbø i OFFBs situasjonsrom, som er en viktig del av våre lokaler på Forus.}

Eva Fagernes hadde også tidlig vært engasjert i prosjektet gjennom sin stilling som HMS-sjef i Gaz de France, og kom på banen igjen da selskapet forberedte seg til driftsfasen på Gjøa. Hun mener OFFB er et eksempel på styrken i den norske modellen, hvor selskapene evner å samarbeide der det er mulig og gir mening, for et felles beste.

– Prosjektet med å skape et felles beredskapssenter var tuftet på dugnadsånd, med et sterkt fokus på profesjonalitet. Tanken var at de som jobber med dette kontinuerlig, blir dyktige, og det er viktig for å bygge robusthet. Det gir også styrket konkurransekraft. Jeg synes fortsatt at et felles beredskapssenter er en kjempegod idé, sier Fagernes.

Comeback som stabsleder
Morvik har selv sittet ni år i styret i OFFB og har tidvis fungert som styreleder. Prosjektet for å få OFFB opp og gå ble startskuddet for en karriereretning innen beredskap for hennes del. I flere år ledet hun krise- og beredskapsarbeidet i daværende Wintershall og Wintershall Dea. Nå heter selskapet Harbour Energy og er fortsatt et sentralt OFFB-medlem.

Kort tid etter at Morvik hadde tatt tidligpensjonspakke forstod hun at hun ikke var helt ferdig med hverken jobb eller beredskap. Morvik henvendte seg derfor i all ydmykhet til daglig leder Ole Jacob Haug og spurte om det var noen muligheter for å få bidra i OFFB.

– Ganske fort fikk jeg en deltidsjobb som stabsleder. Det stortrives jeg med. Jeg gleder meg til jeg skal på jobb og blir glad av å være her sammen med masse dyktige og hyggelige mennesker, sier Morvik.

Som vi så for oss – og enda litt bedre
Samtlige fire «møteromsdamer» mener OFFB virkelig har levd opp til hensikt og intensjon, nemlig et unikt samarbeid på tvers av selskapene.

De trekker særlig frem opprettelsen av Kompetansesenteret med tilpasset opplæring for medlemmene, fagforum og HR-forum, samt hvordan medlemmene har felles nettverk og bedriver aktiv erfaringsutveksling.

^{Daglig leder Ole Jacob Haug fikk storfint besøk av de fire som stod bak den opprinnelige ideen til arbeidsplassen han har bygget opp.}

Utseth, Fagenes, Nesbø og Morvik er glad for å ha vært vitne til at oljeselskapene har tatt beredskap på større alvor, både når det kommer til det operasjonelle og det strategiske.

– De har forstått hvor viktig det er, og OFFB gir selskapene den tryggheten på beredskap som vi håpet at det skulle gi. Vi synes det er både artig og imponerende å se hva slags arbeidsplass OFFB er blitt. Kredibilitet og engasjement både blant myndigheter, universitetene og energibransjen generelt viser at OFFB er en betydelig aktør. Vi er rett og slett stolt av hva dette ble til.

– Det er jo litt gøy at vi fått satt spor her, sier de fire, mens de inspiserer hvert sitt møterom.

Stikkord 2. linje, Beredskap, Vakt

Nyheter

Mennesker i krise trenger særlig hjelp til tre ting

Innleggsforfatter Av Line Viste
Publiseringsdato 06/12/2024

Når du jobber med beredskap må du våge å tenke at det utenkelige kan skje. Det er derfor vi i OFFB trener og øver på en rekke scenarier sammen med våre medlemsbedrifter over 130 ganger årlig. Alle våre medlemmer jobber etter prinsippet om at hensyn til mennesker kommer først. Ingen av oss vet nøyaktig hvordan de vil reagere i en krise, enten vi selv blir direkte berørt av en krise, eller er blant dem som skal ivareta andre.

Men det nytter å forberede seg.

Langt samarbeid

Krisereaksjoner var en del av tema da OFFB nylig inviterte Klinikk for krisepsykologi (KFK) til samlinger med staben og ledere og operatører i vårt pårørende telefonsvarsenter. OFFB har samarbeidet med spesialistene i KFK i en årrekke og tjenestene deres er en viktig del av beredskapen.

Ved en hendelse kan vi kalle på KFK-psykologenes kompetanse, og de vil bistå enten via telefon, video eller ved fysisk oppmøte. KFK skal hjelpe til med at både rammede mennesker og innsatspersonell blir ivaretatt.

Fakta:

Klinikk for krisepsykologi (tidligere Senter for krisepsykologi) har gjennom flere tiår jobbet med klinisk håndtering og forskning på kriser, sorg og traumesituasjoner.
Senteret ble grunnlagt av Atle Dyregrov og Jakob Inge Kristoffersen i 1988.
KFK er lokalisert i Bergen, men har avtaler med bedrifter over hele landet.

I løpet av over 30 års virksomhet har Klinikk for krisepsykologi vært involvert i forbindelse med mange alvorlige hendelser som krever akutt beredskap og psykososial oppfølging. Blant disse er helikopterulykken ved Gullfaks C (1988), Estonia-forliset (1994), Sleipner-havariet (1999), Åsta-ulykken (2000), Nokas-ranet (2004), 22. juli-terroren (2011), terroren i Algerie (2013), helikopterulykken på Turøy (2016) og helikopterulykken utenfor Sotra (2024).

Psykolog Marianne Vinjevoll har bred erfaring fra arbeid med relasjonelle traumer, alvorlige livstruende hendelser og ulike sorgreaksjoner. Ved siden av sin kliniske virksomhet, er Marianne leder for beredskap i KFK. Et annet kompetanseområde er ivaretakelse av pårørende og kolleger etter akutte, traumatiske hendelser.

– Hvordan et menneske reagerer i en akutt krise kan variere veldig, men felles for de aller fleste er at de trenger informasjon, omsorg og hjelp til å roe ned aktiveringen, sa Vinjevoll da hun besøkte oss i OFFB.

Vanskelig, men meningsfullt

Vinjevoll kunne dele nyttige erfaringer og kunnskap for både oss som jobber med beredskap på fulltid i OFFB, og de vi knytter til oss ved en hendelse.

De fem vaktgående teamlederne og 35 trente operatørene som kan kalles til vårt pårørende telefonsvarsenter er blant dem som vil komme tettest på de pårørende innledningsvis i en hendelse. Da er det viktig med faglig påfyll. Møtet med Kfk utgjorde dette halvårets obligatoriske kompetanseheving.

Vinjevoll har lang erfaring med behandling av symptomer på posttraumatisk stresslidelse, og har jobbet både med grupper av innsatspersonell, hjelpearbeidere og enkeltpersoner. Hun trakk frem hvor viktig det er at involverte føler seg ivaretatt både umiddelbart og over tid etter en hendelse. Ivaretakelse kan ha ulike former, fra det uformelle til det mer formelle som defusing og psykologisk debriefing.

– Det er viktig at den enkeltes opplevelse blir anerkjent. Selv om man har vært involvert i den samme hendelsen, vil ulike roller, tidligere erfaringer og opplevelse av mestring spille inn på hvordan den enkelte påvirkes i fortsettelsen, sa hun.

Hun avsluttet med å takke telefonsvaroperatørene for engasjementet.

– Det er en krevende jobb dere har sagt ja til, men vit at det å være der for mennesker i krise også vil oppleves viktig og givende, sa Marianne Vinjevoll.

Stikkord Beredskap, Krisereaksjoner, OFFB

Nyheter

Studentene inntok OFFB

Innleggsforfatter Av Line Viste
Publiseringsdato 01/11/2024

OFFB har over flere år hatt et godt samarbeid med Universitetet i Stavanger (UiS). Ekstra tett har samarbeidet vært med program for samfunnssikkerhet. Opp gjennom årene har OFFB rekruttert flere personer med master i samfunnssikkerhet, og flere av våre ansatte har også tatt denne masteren samtidig som de har jobbet her.

Rød tråd mellom teori og praksis

Nylig tok professor i samfunnssikkerhet, Bjørn Ivar Kruke, med seg studentene på besøk hit til oss i Koppholen på Forus.

Leder plan og beredskap, Ann Christin Auestad, presenterte OFFB for studentene.

De fikk kjennskap til OFFBs historie og hva det innebærer å gå vakt for offshorearbeidere ute i havet og på landanlegg, og hvordan vi trener og øver sammen med medlemmene for å være mest mulig beredt til enhver tid.

Særlig nysgjerrige var de på samarbeidet mellom medlemsbedriftene, som må sies å være ganske unikt for bransjen – og også særdeles vellykket. Det viser OFFBs 15-årige historie som ikke-kommersiell beredskapsorganisasjon.

De fikk også se at det er en rød tråd mellom forskning, teori og praksis, og hvordan faget faktisk utøves.

Testet i roller i beredskapsrommet

Studentene fikk prøve seg i stolen som en del av vaktlaget i vårt beredskapsrom da leder plan og beredskap, Ann Christin Auestad, simulerte en hendelse og håndteringen av dette. Hendelsen var basert på en øvelse vi har kjørt for et av våre medlemmer.

Praktisk øvelse i beredskapsrommet, hvor studentene fikk prøve seg som en del av vaktlaget.

Da førstemeldingen kom inn fra havet var det en av studentene som ble beredskapsleder, mens de som hadde satt seg på plassen til informasjonskoordinator, personellkoordinator, myndighetskoordinator, logistikkoordinator og stabsleder fikk ikle disse rollene. De ga tilbakemelding om at det hadde vært en lærerik ettermiddag.

– Vi i OFFB er glade for det lange og tett samarbeidet vi har med professor Bjørn Ivar Kruke og samfunnssikkerhetsstudiet ved UiS. Nå håper vi også at noen studenter vil komme til oss for å ha praksisperiode. Det gir nyttig læring begge veier, sier Auestad.

Nyheter

Petroleum og havindustri – felles beredskap

Innleggsforfatter Av Line Viste
Publiseringsdato 24/06/2024

Ole Jacob Haug. Foto: Jan Inge Haga

Av Ole Jacob Haug, daglig leder i OFFB (Operatørenes forening for beredskap)

Havindustritilsynet og myndighetene har høye ambisjoner og stiller krav om at Norge fortsatt skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet – også innenfor de nye næringene som nå skal utvikles.

Fram til årtusenskiftet var aktiviteten på norsk sokkel dominert av noen få, store oljeselskaper med betydelig erfaring og betydelige ressurser.

Lav oljepris og lav leteaktivitet førte imidlertid til lav investeringsvilje i næringen og myndighetene så seg nødt til å gjøre en rekke tiltak for å øke aktiviteten, inkludert ny ordning for prekvalifisering av selskaper, tildelingsordning for lisenser i modne områder gjennom TFO-ordningen og innføringen av den såkalte leterefusjonsordningen.

Resultatet var en jevn strøm av nye oljeselskaper på norsk sokkel.

Deler kostnader, ressurser og kompetanse
Kravene til beredskap er imidlertid de samme for små og store operatører; alle må være i stand til å iverksette beredskapstiltak for å håndtere fare- og ulykkessituasjoner og koordinere aksjonene.

Myndightene stiller krav om at Norge skal fortsette å være verdensledende helse, miljø og sikkerhet – også innenfor de nye næringene, som offshore vind. (Illustrasjon: Shutterstock)

Å opprette store og ressurskrevende beredskapsorganisasjoner for å ivareta noen få og kortvarige leteoperasjoner virket imidlertid ikke hensiktsmessig for de små og mellomstore aktørene som etablerte seg. Selskapene ønsket også å sikre en robust beredskap.

I 2009 bestemte derfor en rekke av selskapene seg for å samarbeide om beredskap i OFFB (Operatørenes forening for beredskap). Kjernen er en kostnadseffektiv delingsmodell basert på samarbeid, kvalitet, kontinuitet og profesjonalitet.

Siden har OFFB vokst i takt med operatørene og gått vakt for mer enn 180 leteoperasjoner og en rekke installasjoner, undervannsanlegg, produksjonsboringer, gassrørledninger og landanlegg fordelt på 40 ulike operatører. I dag drives beredskapssenteret på Forus av A/S Norske Shell, Aker BP, DNO, Gassco, OKEA, Sval Energi, Wellesley Petroleum og Wintershall Dea.

Hvert eneste år mobiliserer våre beredskapslag og krisehåndteringseksperter for å håndtere små og større beredskapssituasjoner, samtidig som vi videreutvikler planverk, gjennomfører mer enn 100 øvelser i året, lærer opp nytt personell og jobber tett med samvirkeaktørene.

Petroleum OG ny havindustri
Foreningen OFFB kan i dag tilby medlemmer en enestående samling av kompetanse og erfaring om håndtering av hendelser i norske olje- og gassvirksomhet. Når vi i OFFB mobiliserer, er det som en integrert del av medlemmenes organisasjon. Vi er robuste til å stå over tid og vi er en forutsigbar samarbeidspartner for alle våre samvirkeaktører – både private og offentlige.

Denne kunnskapen ønsker vi å dele og videreutvikle med de nye havindustriene.

For norsk sokkel er i endring. Vi skal fortsatt utvinne olje og gass. Samtidig skal beredskap i verdensklassen sørge for å ivareta sikker og kostnadseffektiv drift innen de nye havindustriene som står for tur – som fornybar energiproduksjon til havs, transport og lagring av CO2 og utvinning av havbunnsmineraler.

OFFB har ingen eiere som krever avkastning og utbytte. Derfor kan vi bruke alle våre ressurser på å utvikle og levere beredskapstjenester av høy kvalitet.

På den måten sikrer vi mest mulig og best mulig beredskap for hver krone.

Felles utfordring, felles løsning
Vi tror kunnskap og kompetanse har større verdi jo flere som får tilgang til den og kan være med å utvikle den.

De nye havindustriene står overfor mange av de samme utfordringene som de små og mellomstore olje- og gasselskapene gjorde i 2009. Løsningen OFFB har tjent både operatørene og norsk sokkel godt i 15 år.

Nå ønsker vi de nye næringene velkommen inn i samarbeidet.

For sikkerhet og beredskap bør man ikke konkurrere om. På dette feltet må vi alle være best.

Stikkord Beredskap, Havindustri, Nye næringer

Nyheter

Tester kunstig intelligens for samtaletrening

Innleggsforfatter Av Line Viste
Publiseringsdato 16/05/2024

Noe av det mennesker som er berørt av en krise trenger mest er informasjon.

Derfor har OFFB et eget telefonsvarsenter her i våre lokaler på Forus. Totalt har vi fem vaktgående teamledere og 35 operatører som kan kalles inn ved behov. De kan drifte telefonsvarsenteret 24/7 ved hendelser som oppstår hos våre medlemsbedrifter, hvor personell blir berørt på ulikt vis.

– Våre telefonsvarere kan gi informasjon som er godkjent av selskapet som eier hendelsen. Alle som føler seg som pårørende kan ringe inn. De som svarer på telefonen må derfor være forberedt på et spekter av spørsmål, reaksjoner og følelser, så det er viktig at de kjenner seg trygge i rollen, sier Sviland.

Telefonsvarerne i teamet har variert fagbakgrunn og bred kompetanse. Mange har helsefaglig utdannelse og erfaring. Flere har frivillige verv i Røde Kors, Redningsselskapet og menigheter. Samlet behersker de åtte ulike språk, og alle har erfaring med å prate med mennesker i utfordrende situasjoner.

For å sørge for at våre telefonsvarere er klare for oppgaven trener vi jevnlig, både på det tekniske, men også på gjennomføring av samtaler.

–Vi har obligatoriske halvårige treninger med teori og praksis. Nytt av året er at vi har fått med oss dyktige Trine Bjørnsen og Håkon Hapnes Strand fra Sklls AI, og vi har fått trent på å ha pårørendesamtaler med kunstig intelligens på andre siden av røret, forteller Sviland.

Faktaboks: Artificial Intelligence (AI) – eller kunstig intelligens (KI) på norsk:
«Kunstig intelligente systemer utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et gitt mål. Enkelte KI-systemer kan også tilpasse seg gjennom å analysere og ta hensyn til hvordan tidligere handlinger har påvirket omgivelsene.» Kilde: Digdir.no – https://www.digdir.no/kunstig-intelligens/hva-er-kunstig-intelligens/4133

Faktaboks: Artificial Intelligence (AI) – eller kunstig intelligens (KI) på norsk:

«Kunstig intelligente systemer utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et gitt mål. Enkelte KI-systemer kan også tilpasse seg gjennom å analysere og ta hensyn til hvordan tidligere handlinger har påvirket omgivelsene.» Kilde: Digdir.no – https://www.digdir.no/kunstig-intelligens/hva-er-kunstig-intelligens/4133

Trygg trening

OFFB signerte nylig en avtale over to år for å ta i bruk Sklls sin AI-baserte kommunikasjonssimulator HiSklls. Telefonsvarsenteret er først ute med å teste systemet her i OFFB.

Samtalen foregår omtrent på samme vis som om en person hadde ringt inn og etterspurt informasjon. AI-en tolker svaret og samtaler utvikler seg deretter.

– Vi har utviklet en AI-basert løsning for å trene på kritiske telefonsamtaler i samarbeid med nødetatene. Det fine med dette verktøyet er at operatørene kan trene så ofte de vil i en trygg virtuell setting. Beredskapsansvarlige i olje- og gassnæringen kan også ha god nytte av denne typen trening. Nå jobber vi med samarbeidspartnere som OFFB med å videreutvikle både teknologien og kursinnholdet for å treffe behovene til industrien, sier teknologidirektør Håkon Hapnes Strand i Sklls.

Etter hvert vil flere i OFFB benytte AI ved trening og øving.
Med HiSklls kan ansatte i beredskapslinjene trene på mottak av informasjon, krisekommunikasjon og pårørendesamtaler i en trygg virtuell setting. Løsningen er utviklet i Stavanger i samarbeid med Rakos og Helse Stavanger.

Løsningen brukes blant annet av legevakter og nødsentraler i Norge, Europa og USA.

– Noen blir skeptiske når de hører at de skal ha en samtale med en maskin, og da særlig denne type samtaler hvor det gjerne er følelser involvert. Erfaringen etter å ha testet det ut er at de fleste synes dette var både nyttig og spennende, så blir det interessant å følge med etter hvert som den norske versjonen klarer å tolke emosjoner enda bedre, sier Sviland.

Nasjonalbiblioteket har de siste årene jobbet med å lage en språkmodell som gjør at kunstige intelligenser, talemaskiner og oversettelsesprogrammer ikke bare forstår norsk, men også ulike dialekter. Den siste versjonen er nylig integrert i Sklls-verktøyet. Tanken er altså ikke at kunstig intelligens skal erstatte våre telefonsvarere, men at maskinen skal hjelpe til med at flere skal få trent så godt som mulig på å innhente riktig informasjon og bringe den videre.

Positivt overrasket

Cathrine Strand Liland er en av telefonsvarerne i teamet. Hun jobber til daglig som kreftsykepleier, og er også utdannet HMS-rådgiver.

– Jeg valgte å bli med i telefonsvarteamet fordi jeg syns det virket spennende å lære mer om beredskapsfeltet samt at jeg tenkte at med min erfaring med å snakke med pasienter og pårørende i kriser, så kunne jeg kanskje bidra på en god måte i pårørendesenteret når innringere opplever å være i en uoversiktlig situasjon, sier hun.

Liland er positiv til samtaletrening med AI.

– Jeg syntes det var utrolig kult, og har tro på at det vil kunne bli en mye mer «ektefølt» samtaletrening fremover. Jeg er positivt overrasket over hvor godt det fungerte allerede og gleder meg til mer samtaletrening med AI, sier hun.

Sviland legger til at Ai-simulerte samtaler sørger for nødvendig mengdetrening, og at det er et godt supplement til vår egen treningsmetode.

– Nå gleder vi oss til å være en del av utviklingen. AI-en fungerer nemlig ikke helt ulikt oss mennesker – den blir bedre jo mer den får trent.

Helt i OFFB sin ånd, med andre ord.

Nyheter

Kommer til OFFB for læring og nettverk

Innleggsforfatter Av Line Viste
Publiseringsdato 19/03/2024

Det gikk ikke lang tid fra oppstarten av OFFB i 2010 før medlemsbedriftene fant ut at de trengte et felles kurs- og kompetansesenter. Nå planlegger og arrangerer vi kurs, temadager og andre kompetansehevende tiltak som er åpne for alle som er medlem hos oss.

– Kompetansesenteret er blitt en arena for å møtes på tvers av selskapene, hvor ansatte kan dele erfaringer de har gjort seg innen beredskap, sier Dag Normann Aasjord, leder for OFFB Kompetansesenter.

I løpet av det siste tiåret har Aasjord bygget opp kursporteføljen i tett dialog med representanter fra selskapene. Nå arrangerer OFFB rundt 30 kurs årlig i våre lokaler i Koppholen 19, samt enkeltkurs ute hos selskapene.

På kurs hos oss møtes folk på tvers av selskapene, og vi ser at mange setter pris på å utvide nettverket i tillegg til å friske opp eller fylle på med ny kunnskap.

– I og med at OFFB kjører beredskapstrening, øvelser og håndterer hendelser, er det kort vei fra observasjoner til å fange det opp i kursene. I tillegg slipper våre medlemmer å gå ut på det kommersielle markedet, sier Aasjord.

Deling av kunnskap og utveksling av erfaringer er helt i tråd med det OFFB er tuftet på, og vi opplever at medlemmene er villige og flinke til å dele erfaringer de gjør seg rundt beredskap. Kompetansesenteret er en arena for å gjøre dette på en god måte.

Fakta: Kompetansesenteret
OFFB Kompetansesenter er et kompetansetorg for medlemmene.

Målet med kompetansesenteret er å:
Forenkle medlemmenes tilgang til kvalifisert kompetanseheving.
Utvikle og gjennomføre kurs og temadager tilpasset medlemmene behov.
Utarbeide og formidle kursplan til medlemmene.
Utvikle og formidle anbefalte praksiser som verktøy for medlemmene.
Bidra til å få nye medlemmer raskt opp på riktig nivå.
Ivareta strukturert kompetanseheving av eget personell.

Leveransene fra OFFB Kompetansesenter er dekket gjennom medlemskap i OFFB.

– Vi ser at pausepraten på kursene også er kompetansehevende. Vi vet også at det å delta på kurs er et fint avbrekk fra jobbhverdagen til daglig, sier Aasjord.

Samsvar mellom kurs, øvelser og beredskap

OFFBs Kompetansesenter bruker egne ansatte som instruktører, og vi sørger på den måten for samsvar med treninger og øvinger. I tillegg deltar egne ansatte på kurs – nyansatte som mer erfarne med behov for oppdatert kunnskap.

Våre kurs er også koordinert med de andre instansene vi samarbeider tett med ved øvelser og hendelser, som blant annet HRS, politi, helsevesen, Havtil og kommuner – i tillegg til våre egne medlemmer.

– Det er viktig for oss at kursene er basert på reelle behov. Vi kjører årlige medlemsundersøkelser som viser at både deltagerne og de som sender folk på kurs hos oss er godt fornøyd, sier Aasjord.

Justerer kursplanen etter ønsker og behov

Modellen for Kompetansesenteret har hele tiden vært basert på at medlemmene er med å påvirke innholdet. Hvis medlemsbedriftene har tanker om nye produkter eller kurs er vi fleksible til å justere oss etter ønsker og behov. Kursene i mediehåndtering og interessentanalyse er eksempler på kurs som har kommet til på den måten.

– Akkurat nå ser vi at flere av selskapene ønsker å styrke seg ytterligere på strategisk beredskap. Det viser igjen på kursplanen for 2024, hvor vi kjører flere runder med strategisk beredskapsledelse, mediehåndtering, interessentanalyse, kurs for liaisoner, håndtering av krisereaksjoner og OSEP-kurs – blant annet, sier Aasjord.

Vil du på kurs? Her finner du oppdatert plan

Det er også vår jobb å dra ut å observere og evaluere beredskapen hos medlemmene. De får gode råd basert på evalueringer. Rådene og erfaringene blir igjen samlet i skriftlige dokument kalt anbefalte praksiser.

Vite mer?

Ta kontakt med leder for OFFB Kompetansesenter, Dag Normann Aasjord:

Kontortelefon: +47 51 96 51 52
Mobil: +47 958 86 986
E-post: dag.normann.aasjord ( a ) offbno.wordifysites.com

OFFB har plass til flere medlemmer

This website uses cookies to ensure you get the best experience on our website.